Hverdagen er tøff og hektisk for mange.
Vi skal rekke busser,tog eller andre transportmidler for å rekke jobb, skole, barnehage eller andre viktige avtaler.
Her i huset selv om jeg har mammapermisjon så er det ingen ferie, selv om man skulle tru det.
Huset kan stå på hode til tider selv om jeg er «hjemme» hver dag.
En ting jeg hater er tidsklemma, jeg har Emma på 7mnd som skal ha oppmerksomhet, stell og nærhet. I tillegg krever det tid å legge henne til alle duppene hun trenger. Å som jeg skrev om tidligere da står dagen min stille den timen, da må jeg ligge å passe på så hun får puste pga all slimet som tetter både nesen og plutselig kommee i halsen :-(
Både fastlege og helsestasjonen mener det er allergi og astma så håper barnelegen får utredet dette bra når vi endelig har fått time 31 oktober, men frem til da er jeg ikke lat som må være med henne mens hun sover. Man må passe på at hun får puste og fjerne slim med engang det kommer med snør fjerner og gi nye dråper.
I helgen kastet hun plutselig opp alt hun hadde fått i seg med masse slim :-( da var jeg så glad jeg var der for 2 minutter før måtte jeg på do så flask jeg var til stede ellers hadde hun ikke kommet seg opp fort nok.
Våre tre kjære sønner er alle tre blitt skolegutter, det krever også sitt så lenge alle trenger oppfølging og har sine utfordringene som må tilrettelegges også.
Kim har jo også fotball 2-4 ganger i uken, Lukas og Mathias er veldig til å fra så vi får se om de finner noe annet. Men de trenger også all hvile de kan få etter skole og lekser slik de har det i hverdagen.
Hverdagen er så utrolig tøff for barna også, de møter krav og strenge krav tidligere og tidligere :-( så det er utrolig viktig at vi ser de og gir støtte og rom for å puste i en ekstremt tøff og stressende hverdag.
Med tre skolebarn er det også MANGE lekser som skal gjøres hver dag, det alene er en stor utfordring. Tre ulike nivåer på lekser, ulike hindringer barna må ha hjelp med og bare en voksen før middag. Det er så utrolig mange ganger jeg føler meg helt forferdelig og tar på meg verdens verste mamma følelsen når jeg skulle ha vert sammen med alle fire på engang. Å som regel skal jo alt skje på engang, lekser, do besøk, bæsje bleier, søsken krangling, slitne barn pluss pluss og en litt hjelpesløs mamma til tider.
Heldigvis er Tommy verdens beste hjelp, men nå trenger han å være på jobb også å de trenger han på prosjektet. Han gav meg tid og muligheten til å videreutdanne meg selv om jeg har 6mnd igjen fra januar. Nå har han fått muligheten til å være bas og få ansvar som han har drømt om. Nå er det min tur å gi tilbake.!
Han har hatt alle barna alene hele uker og dager jeg har vert på høgskolen. Måtte hatt kortere dager på jobb pga meg siden han har måtte levert og hentet barn osv. Jeg er evig takknemlig for at jeg har en så herlig mann og pappa til våre barn som faktisk stiller opp på både hjemmefronten og skole/Bhg og all annen oppfølging.
Til å med klassekontakt for en av klassene til gutta er han i år :-)
Så hvordan få dagene til å gå opp...?
Planlegging og en god dose flaks til tider er oppskriften vår om dagen. Planlegging er alfa omega men med en baby i hus så er ikke det like lett som før. Så vi må bare ta dagene også som det kommer.
Tenkte å lage ett eget innlegg om hvordan man kan planlegge hverdagen og spare tid eller være mer effektiv :-) så kanskje det hjelper flere å finne motivasjonen i en travel hverdag med dårlig samvittighet