livstegn

Jeg lever, har ikke født så er fremdeles en pingvin (i følge min bror iallefall).
De fem siste dagene har bare vert ett lite helvete for formen min, den er ikke bra å det er ikke alltid like lett og "spille" at formen er bedre enn den er ovenfor alle men jeg har da klart og holde meg på beina frem til mine kjære prinser har tatt kvelden så da er min oppgave fullført har jeg funnet ut :-)
Det er nemlig mitt høyeste ønske/oppgave hver dag nå og stå opp og ha dagen sammen med guttene også være med på alle daglige gjøremål med dem også når de sovner kan jeg stupe i seng med god samvittighet :-)

Endte opp på legevakten fredag morgen pga at formen var helt jævlig mildt sagt og der fant de ut at de var rett for svangerskapsforgiftning så da var det rett på sykehuset etter at man hadde fått ordnet guttene til å være med siden de ikke hadde barnehage dag.
På føde avdelingen var det stress nok for dem så måtte nesten en time på å komme inn til undersøkelsen så da sendte jeg Tommy & guttene ut så de kunne gjøre andre ting enn å sitte å vente på meg, for det er ikke akkurat det beste for to små tasser..
Men etter en del prøver og ha ligget med bånd på magen i nesten 1,5time for å sjekke om alt var bra med Mathias fikk jeg da lov og dra hjem hvis jeg lovet og slappe masse av, ikke stresse og helst ikke bære eller overdrive aktiviteter eller husarbeid men ta alt i rolig tempo. Å med ordre fra legen om at jeg måtte komme tilbake tirsdag for nye prøver og sjekke at ingen av prøvene hadde gått enda mer opp i verdi for da var det bare å legges inn.
Heldigvis hadde ikke prøvene gått opp men var stabile så de mener jeg har en mild start på svangerskap forgiftning men så lenge jeg ikke har blitt verre og Mathias har det helt bra så vil de ikke sette meg i gang eller ta keisersnitt unødvendig så bare tett oppfølging og masse ro som skulle hjelpe meg og beholde meg slik frem til han kommer  ut selv.
For er allerede i uke 37 og ingen av guttene mine har blitt født senere enn i uke 38 så da krysser vi fingrene for at det skjer snart. og at jeg ikke blir verre før den tid.

Men er ikke lett og slappe av når det hele tiden skal være ting jeg gruer meg for eller sliter meg og takle som setter meg i stress situasjon med engang. Har jo bare vert to sykehus turer og to legetimer på fem dager å det er ganske slitsomt når man sliter med sykehus og legeskrekk de luxs...
Og idag er det sommerfest i barnehagen til guttene klokken fire til halv seks så da er det noe utenom det vanlige skjema så da blir det litt stress da også.
Men heldigvis varer det ikke så lenge og så lenge det er for guttene sin skyld skal jeg komme igjennom det også, så nå står faktisk bolledeigen klar på kjøkkenbenken så jeg skal lage med noen boller til idag så vi kan kose oss med det, siden alle skulle ha med sin egen mat/piknik kurv..
Bare gruer meg til å begynne men går fort bare man kommer igang..

så skriver senere..