Tanker...

Hodet mitt er fylt med tanker om dagen, kan et menneske være så perfekt som det håper.
ER vi dårlige mennesker hvis ikke kan oppnå alle forventninger og alle krav som de stiller til oss.

Jeg er så lei av disse forventningene alle har til meg - mens andre skal slitte unna så lett, å ikke gjøre noe. De kan bare drite i alle forpliktelser i livet. Et stort frustrasjons moment for meg. Andre skal kjempe så mye for å bare være 50% bra nok mens andre er da helt perfekt uten å gjøre noe :-(

MEN hvordan forbilde er vi for barna våre når vi hele tiden skal være best, de ser mer enn vi tror.
Barna kan se at vi gruer oss til ulike møter og situasjoner. De ser vi sliter under andre situasjoner, vi gjør mye for å tilfredstille alle...
- Vi skal ha de mest perfekte kroppene
- Vi skal ha de mest flinkeste barna, til alt.. Og de skal gjøre alt vi sier eller så er det galt, å vi får stygge blikk..
- Vi må møte opp på foreldremøter, konferansetimer, legetimer, være presise i barnehager osv i tillegg til å være på jobb og gjøre den fult ut. Har man sykt barn å må ta den telefonen som gir beskjed om fravær til jobben - får man som regel stygge kommentarer. Oppgitt..!
- På skolen og jobben skal man ikke ha fravær og man skal ha gode holdninger til alt som skjer og yte sitt beste hele tiden. På skolen må man være aktiv og få gode karakterer for å være bra nok.
- For familien skal man alltid møte opp på selskaper, bursdager, begravelser og andre ting som de forventer. Selv om de legger opp til ugunstige tidspunkt med småbarn på slep.
Det er ikke alltid det passer å reise på besøk eller butikken på en torsdag etter barnehagen, etter en 9,5 times dag i barnehagen. De er slitne, trøtte og sultne, å de trenger hvile de også.
Hvis barna er slitne blir de ulydige, trassige og oppgitt. Da ber man om stygge blikk og kommentarer som at vi ikke er gode nok foreldre.

HVIS man IKKE oppfyller alle disse kravene er man så dårlig som man føler seg?
Har dere noengang følt dere slik ?