Jeg føler at jeg ikke klarer puste, klarer ikke fokusere på annet enn gutta. Prøver å tenke på alt annet bare for å få "helvete" på avstand men klarer ikle det er der hele tiden akkurat som det er brent seg fast og ikke vil slippe uansett hva.
Natten har ikke vert stort lettere har bare vert våken å bare vert tilstede. Sett på at guttene har sovet, bredd over dem de gangene de har mistet dynene og bare ville vert der, bare passe på aldri slippe taket..
Alt er bare ett stort sjokk, et mareritt jeg vil våkne opp ifra.
Ingen skal få gjøre noe slikt med oss, kommer aldri, aldri til å gi opp..
Koste hva det koste vil!
Fy f... For et helvette....
Hva gjør man i ett slik ståsted....!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for kommentaren.
Husk kommentarer som er slemt ment blir slettet med engang...