Barna

Igår satt vi å så på gamle bilder av barna helt fra 2009 da Kim kom til verden.

Er helt utrolig å se hvordan de så ut da til nå og hvordan de var forandret seg og hvordan man nå på gamle videoer og biler kan de likheter og like trekk/bevegelser mellom dem. 

Så på video av Lukas som lå på leke teppet sitt som nektet å noen gang prøve å krabbe, så han gikk rett fra å sitte til å gå ingen krabbing! noe ped.lederen i barnehagen likte dårlig hun maste hele tiden om at vi ikke kunne lå han bare hoppe over krabbingen, men man kan ikke tvinge ett barn til noe det ikke vil.

Det er også helt utolig at Kim snart er fem år, når man sitter å ser hvor liten og hjelpeløs han har vert til å bli den bestemte selvstendige lille gutten. 

Det er både godt og vondt på samme tid for man innser at tiden går så utrolig fort å at man må nyte vert sekund som går! 

Ta vare på tiden og nyt den, tiden stopper ikke og dager som går kommer aldri igjen...