Da har den nye hverdagen begynt, mammapermisjonen er over å idag venter jobb og barnehage på oss.. Kjenner jeg gruer meg veldig til det men ingenting å gjøre med det, slik er verden å man kan ikke forandre den man må bare gjøre det beste ut av det...

Klokka sto egentlig på 07.00 men kim våknet 06.25 å så på oss å vekte oss med smill og latter, å ingenting er koseligere enn det.. Så da startet vår dag, nå er han med tommy å skulle ordne ett par saker vi trenger idag å det skulle han være med på (pappagutt, neida!)...

Så nå bare ligger jeg her å venter på at lukas skal våkne han sovnet kvart på sju igår kveld å da pleier han å våkne mellom seks og halv åtte tiden så bare å nyte senga så lenge man kan..

Gikk ikke å la meg før klokka var nærmere halv to inatt siden jeg og tommy ville ordne alt til guttenes første barnehagedag, litt merkelig å tenke på at om noen timer er vi i barnehagen med gutt å der skal de være nesten hele uka nå, men bare tirsdager og torsdager etter denne uka..
Å jeg skal jobbe å tommy skal være hjemme til begynnelsen av oktober i pappaperm så rollebytte å anderledes hverdag, bare vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til den.. Har så vondt inni meg at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, liker ikke å sende gutta i barnehagen der alt kan skje.il heller gå hjemme med de å passe på at de får alt de trenger av nærhet, omsorg og kjærlighet..!

Føler ut som jeg svikter de at jeg skal etterlate mine barn til totalt fremmede mennesker, helt jævelig å føle dette.. bare håper jeg tar feil å de vil elske barnehagen elles slutter jeg på dagen å er heller hjemmeværende husmor til begge er tre år...

Nei nå må jeg gi meg før jeg begynner å gråte her, får heller komme meg opp å gjøre istand meg selv før timen kommer som vi må dra..

Siv