Litt på hjerte

Da er snart dagen her som jeg grudd meg til siden jeg fant ut jeg var gravid med Kim, snart er første jobbdagen min på snart to og ett halv år her å det er veldig tøft psykisk å takle det akkurat nå. Jeg gruer meg kjempe mye til å følge gutta i barnehagen første august å la Tommy være med de de neste tre dagene i barnehagen også noen uker hjemme, ikke det at jeg ikke unner Tommy den tiden med gutta men jeg kommer til å savne de så utrolig mye å jeg vil heller være sammen med gutta mine enn å sende de til barnehagen der alt er nytt å ukjent.

Jeg kjenner gutta mine å vet at Kim som er utrolig redd for alt nytt kommer ikke til å takle den overgangen spesielt bra, å han som er så mammadalt også spes om morran hvordan skal alt bli og gå for han!?!
Lukas han har ikke hatt slike problemer i så stor grad som Kim, han plukker ut de han liker og ikke liker å vet hvordan han skal si ifra hvis det er noe han ikke syns er greit.

Så selv med ett tungt hjerte prøver jeg så godt jeg kan å ordne alt til denne vonde overgangen, har ordnet med alt de trenger både hos momo og i barnehagen å til ting som skal være her hjemme.
Forje onsdag hadde jeg ordnet både lekegrinda, lekekasse og skift som skal være hos mamma for de dagene de skal være hos henne per uke da de ikke har barnehageplass.
Å på torsdag var vi å handlet inn resten av klær de trengte etter skap ryddingen, så da fikk de vel klær for litt over tre tusen kr tilsammen men da har de iallefall alt de trenger nå å gutta mine fortjener alt her i verden..


Kim fikk seg litt større barnehagesekk også med cars biler på for han har jo fått dilla på de figurene etter han så filmen første gangen, så tenkte jeg skulle ta med meg han på "cars 2" når den kommer på kino :-)

Litt merkelig å tenke på hvor mye jeg har forandret meg og vokst på tre år, på bare disse tre årene han synet mitt på så mange ting forandret seg å jeg har blitt en helt annen person nesten enn det jeg var.
Har virkelig fått klare og sterkere meninger om ting å vet når nok er nok, å da er det som regel alltid når det gjelder gutta mine.

Jeg kan takle mye altså men er det ting her i livet som går utover akkurat mine to kjæreste gutter da skal det veldig lite til før begert renner over.
Men slik trur jeg hver eneste mor har det her i verden at ingenting skal skade hennes barn. Ingen forstår akkurat den følelsen før man blir mamma, den kan ikke forestilles engang av noen som ikke har barn det går bare ikke den spesielle følelsen er ikke noe man er født med men noe man virkelig må oppleve.


Er ikke alltid like lett å takle så sterke følelser. Man kan prøve å sammenligne det men noe, men ingenting kommer i nærheten.

På mine siste tre år har jeg gått ifra å være en  uvitende tennåring til å bli meg selv, å jeg vil ikke forandre noe ved livet mitt. Jeg har mine to kjære barn, mannen min og familien min det er det jeg virkelig trenger og vil ha...

Jeg har det livet mange drømmer om med mann og barn å da skal man ikke klage, man skal nemelig aldri ta noe for gitt for man vet aldri når noe forandrer seg eller skjer nettopp seg selv eller noen som står deg nær..

Tenk på det, hvordan vil du bli sett på og hvordan vil du bli husket som det er opp til deg selv ingen andre!!!